Fem måneder etter at hun var ferdig med cellegift, bestilte en kvinne i all hemmelighet en reise til fjellhotellet der hun og ektemannen Jeffrey hadde tilbrakt bryllupsreisen sin for 20 år siden.
Hun slet med dype usikkerheter etter kreften – det korte håret, operasjonsarrene og alle kroppens forandringer hadde fått henne til å føle seg fremmed i sitt eget speilbilde.
Hun håpet at turen skulle vekke kjærligheten mellom dem til live igjen og få henne til å føle seg som en kone, ikke som en pasient. Men Jeffrey virket merkelig motvillig til de plutselige planene. Han begynte stadig å gå i altfor løse klær og skiftet bak lukkede dører.
Da de ankom hotellet og Jeffrey fikk øye på én eneste king-size-seng, stivnet han til. Nesten umiddelbart insisterte han på at de måtte bestille et ekstra rom i gangen. Det knuste henne, og hun begynte å tro at han ikke lenger klarte å se på kroppen hennes etter kreften.
Knust av den plutselige avstanden mellom dem tilbrakte kvinnen natten i den tro at ekteskapet deres var over, og at Jeffrey bare hadde blitt ved hennes side under sykdommen av pliktfølelse.
Fortvilelsen nådde bristepunktet langt utpå natten, da Jeffrey plutselig banket på døren hennes. Han var tydelig opprørt, og tårene rant nedover ansiktet hans.
Da hun endelig våget å konfrontere ham med frykten for at han ikke lenger orket å se på henne, begynte Jeffrey å kneppe opp skjorten. Det hun fikk se under den, fikk henne til å måpe: enorme røde blåmerker og dype merker etter hard kompresjon rundt ribbeina og magen.
Jeffrey fortalte sannheten. Mens han hadde brukt all sin tid og energi på å ta vare på henne gjennom kreften, hadde han fullstendig glemt sin egen helse. Det konstante stresset, søvnmangelen og trøstespisingen hadde ført til at han hadde gått opp nesten 27 kilo.
Han skammet seg dypt over hvordan kroppen hans hadde forandret seg. Han var livredd for at han ikke lenger skulle ligne mannen hun hadde forelsket seg i på bryllupsreisen 20 år tidligere.

Derfor hadde han kjøpt svært stramt, formende undertøy for menn og brukt det under de løse skjortene sine for å skjule vektøkningen. Men plagget var så smertefullt at han knapt klarte å sove med det.
Bare tanken på å kle av seg foran henne eller la henne berøre kroppen hans, utløste panikk. I ren skam hadde han derfor bestemt seg for å betale for et eget hotellrom.
Lettet og dypt rørt fortalte kvinnen ham også om sine egne hemmeligheter. Hun innrømmet at hun i de fem månedene som hadde gått siden behandlingen, hadde hatet sitt eget speilbilde og hver dag vært redd for at Jeffrey syntes hun var blitt stygg.
Da de innså at de begge hadde lidd i stillhet og gjemt seg bak hver sin hotellromsdør på grunn av nøyaktig de samme usikkerhetene, ble den uutholdelige spenningen plutselig forvandlet til latter gjennom tårene. De kunne nesten ikke tro hvor mye smerte de hadde påført seg selv på grunn av misforståelser de aldri hadde våget å snakke om.
Da alle hemmelighetene endelig var kommet frem i lyset, tok Jeffrey av seg det smertefulle formende undertøyet for godt. Samtidig lot de begge den følelsesmessige muren de hadde bygget mellom seg, falle sammen.
De satt side ved side i det varme lyset fra lampen og så på hverandre med en helt ny forståelse. Hun aksepterte arrene etter kreften, og han aksepterte sin nye, kraftigere kropp.
For første gang på lenge følte ingen av dem behov for å skjule seg. De lovet hverandre at de aldri mer skulle gjemme seg bak klær, lukkede dører eller taushet – ikke for hverandre.







