DEN UHYGGELIGE PASSASJEREN
En 61 år gammel kvinne med type 2-diabetes la ut på en nattflyvning for å besøke familien sin i forbindelse med Halloween. I håndbagasjen hadde hun flere spesiallagde kostymer og en fjernstyrt skrekkdukke som hun hadde kjøpt til barnebarnet sitt.
Allerede under den første delen av flyturen begynte kvinnen som satt ved vinduet ved siden av henne å klage. Først var det forskjellige lyder i kabinen som irriterte henne.
Deretter begynte hun å kommentere den 61 år gamle kvinnens kroppsbygning, hva hun spiste, hvor mye plass hun tok, og til slutt til og med måten hun pustet på.
Kommentarene fortsatte uten stans, helt til kvinnen ved vinduet tilkalte en flyvertinne og forlangte at noen måtte flyttes.
Den 61 år gamle kvinnen ønsket ikke mer bråk. Da det viste seg at det fantes et ledig sete lenger bak i kabinen, ved midtgangen, gikk hun med på å flytte dit.
Men før hun forlot plassen sin, fikk hun en idé.
Hun åpnet håndbagasjen og tok forsiktig frem en porselensdukke som så nesten urovekkende virkelig ut. Dukken hadde et blekt ansikt med sprekker, langt svart hår og et uttrykk som kunne fått de fleste til å føle seg ukomfortable, særlig på et mørkt fly midt på natten.
Hun plasserte dukken i setet hun nettopp hadde forlatt, festet sikkerhetsbeltet rundt den og la et reiseteppe over kroppen og ansiktet.
Så tok hun med seg resten av tingene sine og gikk rolig bakover til det nye setet.
Kvinnen ved vinduet stirret mistenksomt på den tildekkede skikkelsen ved siden av seg. Nysgjerrigheten tok snart overhånd, og hun dro teppet til side.
Under teppet møtte hun det sprukne porselensansiktet og det svarte håret.
Hun reagerte umiddelbart og begynte å protestere høylytt. Hun tilkalte flyvertinnene igjen og krevde at de skulle fjerne dukken.
Men kabinpersonalet undersøkte situasjonen og forklarte rolig at leketøyet kunne stå der. Dukken var forsvarlig plassert og sikret med sikkerhetsbeltet, og den brøt ikke noen av flyselskapets sikkerhetsregler.
Kvinnen ved vinduet var langt fra fornøyd, men måtte til slutt akseptere beskjeden.
Hun ante imidlertid ikke at dukken hadde en ekstra funksjon.
TRE SMÅ KNAPPER
Lenger bak i flyet satt den 61 år gamle kvinnen nå komfortabelt ved midtgangen. Hun stakk hånden ned i lommen på cardiganen og tok frem en liten elektronisk fjernkontroll.
Den hadde tre knapper.
Hun så ned på kontrollen et øyeblikk før hun trykket på den første.
Plutselig begynte det å høres tung, anstrengt pust fra dukken.
Lyden kom fra setet rett ved siden av kvinnen som tidligere hadde klaget over den 61 år gamle kvinnens pust.
Kvinnen ved vinduet stivnet.
Hun snudde sakte hodet mot dukken.
Men den satt helt urørlig under teppet.
Den tunge pustingen fortsatte noen sekunder før den plutselig stilnet.
Kvinnen så seg rundt, tydelig urolig, men klarte ikke å forstå hvor lyden hadde kommet fra.
Så ble kabinlysene dempet.
Det var en nattflyvning, og mannskapet gjorde kabinen klar slik at passasjerene kunne hvile. Rundt henne ble det gradvis mørkere, og bare enkelte små lys var fortsatt synlige mellom seteradene.
Da trykket den 61 år gamle kvinnen på den andre knappen.
To røde LED-lys slo seg på inne i dukkens øyne.

I mørket så det plutselig ut som om dukken stirret rett på kvinnen ved vinduet med to intenst lysende, røde øyne.
Hun skrek.
Skriket var så høyt at flere passasjerer snudde seg, og kabinpersonalet kom raskt bort for å finne ut hva som hadde skjedd.
Kvinnen pekte forskrekket på dukken.
Men nesten samtidig slukket de røde øynene igjen.
Flyvertinnene undersøkte dukken på nytt. De forklarte at det fortsatt ikke hadde skjedd noe som var i strid med sikkerhetsreglene. Det var et elektronisk leketøy med lys- og lydeffekter, og det var forsvarlig sikret i setet.
Men kvinnen ved vinduet klarte ikke å roe seg.
Hun fortsatte å protestere og krevde å få sitte et annet sted, langt unna dukken.
Denne gangen bestemte kabinpersonalet seg for at den enkleste løsningen var å flytte henne til en helt annen del av flyet.
Hun samlet sammen eiendelene sine og forlot setet.
Da hun var borte, reiste den 61 år gamle kvinnen seg fra plassen lenger bak og gikk rolig tilbake til det opprinnelige setet sitt.
Hun løsnet sikkerhetsbeltet rundt porselensdukken, slo av elektronikken og pakket den forsiktig tilbake i håndbagasjen sammen med Halloween-kostymene.
Deretter satte hun seg ned, festet sitt eget sikkerhetsbelte og trakk teppet over beina.
Resten av nattflyvningen forløp uten flere klager.
Ingen kommenterte kroppen hennes.
Ingen kritiserte maten hennes.
Og ingen klaget på hvordan hun pustet.
For første gang siden flyet hadde lettet, kunne hun lene seg tilbake, lukke øynene og nyte reisen i fred.
Da flyet senere landet og hun gjorde seg klar til å møte familien og barnebarnet sitt, tok hun håndbagasjen ned fra bagasjehyllen og smilte for seg selv.
Dukken hadde tross alt vært ment som en Halloween-overraskelse til barnebarnet.
Hun hadde bare ikke regnet med at den skulle få sin første prøveforestilling allerede på flyet.







